I den lille byen Lucca i Toscana troner denne elegante luksusvillaen, en by av stor skjønnhet og en rik og kontroversiell historie. Ifølge noen historikere oppstod byen som ligurisk bosetning, mens andre eksperter mener den kan takke etruskerne for sin viktighet. Man vet at byen ble utviklet som romersk by fra år 180 f.Kr.
I det 6.århundre ble Lucca hovedstad i det langobardiske Hertugdømmet Tuscia, for siden å bli Kommune og siden Republikk i det 12.århundre. Lucca, rik på luksusvillaer og historiske prestisjeeiendommer, har til idag bevart mange av kjennetegnene fra en svunnen tid, som for eksempel amfiteatret, forumet på Piazza San Michele med den utrolige romerske kirken med samme navn som fremkaller minner om den klassiske verden. Men det tydeligste sporet etter Romertiden er gatene i gamlebyen. Under Romertiden ble de første bymurene reist, og disse inngjerdet et område som gjennom tidene har konstituert det religiøse og politiske sentrum av byen, med det aktuelle Palazzo Ducale.
Etter å ha vært okkupert av gotere og bysantinere ble Lucca, som er hjembyen til den magnifikke luksusvillaen til salgs, en av de viktigste byene i det langobardiske kongedømmet. Senere ble den berømt som etappe på pilgrimsreisen mellom Roma og Canterbury langs Via Francigena, en av Middelalderens viktigste hovedveier. I 773 falt det langobardiske styret, og byen falt under karolingisk styre, noen som sørget for å styrke byens handel og tekstilproduksjon, noe den ble kjent for i hele Europa. På tross av omskiftningene i forbindelse med kampene mellom guelfere og ghibellinere, forble Lucca i det 14.århundre en av Italias viktigste middelalderbyer. Hertug Castruccio Castracani av Antelminelli lyktes i å gjøre byen til den eneste motstanderen av Firenzes ekspansjon, og beseiret sistnevnte i slaget i Altopascio i 1325, hvor han overvant de mye sterkere fiorentinske troppene og ledet sine tropper helt til Firenzes murer. Senere oppnevnte Lucca en republikansk regjering, og med en klok utenrikspolitikk ble den igjen kjent i hele Europa, takket være bankene og silkehandelen. Den forble en selvstendig republikk til 1799 da den omsider falt i hendene på østerrikerne.
Byen fødtes som en ligurisk bosetning og utviklet seg som romersk by, og i det 6.århundre ble byen hovedstad i det langobardiske Tuscia-hertugdømmet, for siden i det 12.århundre å bli kommune og deretter republikk. I middelalderen vokste byen merkbart i forbindelse med den gamle Via Francigena, da byen var en viktig etappe på grunn av Il Volto Santo, en høyt æret relikvie som representerer Jesus Korsfestet, og som befinner seg i Duomo di Lucca. På tross av de voldsomme omveltningene mellom guelfere og ghibellinere, ble Lucca en av de viktigste byene i Italia i middelalderen. Byens hersker, Castruccio Castracani degli Antelminelli, lyktes i å gjøre byen til motstander av Firenzes ekspansjon, og brakte byen til seier under slaget ved Altopascio i 1325. Etter Castruccios død opplevde byen en periode med anarki, og deretter bukket den under for Visconti-familien, for så å bli et diktatur under Giovanni Dell'Agnello, Doge av Pisa.
Da den gjenvant friheten, takket være Keiser Karl IV av Det Tysk-Romerske Riket, ble Lucca på ny berømt for sine banker og silkehandelen. Foruten en kort periode under herredømmet til Paolo Guinigi, forble Lucca en selvstendig republikk til 1799, året da de endelig havnet under østerrikerne. I 1805 ble Fyrstedømmet Lucca og Piombino opprettet og skjenket Napoleon Bonapartes søster, Elisa, og hennes ektemann, Felice Baciocchi. I 1860 ble byen omsider annektert av Kongeriket Italia.
Idag er byen en av de viktigste kunstbyene i Italia, men Lucca er også berømt utenfor landets grenser, takket være den intakte bymuren fra det 15. og 16.århundre. Denne ble fra midten av 1800-tallet gjort til gangvei, og er den dag idag en av de best bevarte i Europa, mye takket være at den i de siste årene aldri har hatt en forsvarsfunksjon.. Også gamlebyen har i stor grad bevart sitt originale preg, og her finner man utallige eksklusive bygninger av høy arkitektonisk verdi.
Byen har også flotte urbane rom. Det mest berømte er utvilsomt Piazza dell'Anfiteatro, bygget over ruinene av et gammelt romersk amfiteater av arkitekten Lorenzo Nottolini og unik i sitt slag. Denne historiske byens hovedpulsåre er den trange og karakteristiske middelaldergaten Via Fillungo, som forbinder byens viktigste bedrifter. Nylig har det blitt foreslått å inkludere Luccas gamleby i UNESCOs liste over Verdensarven.
.jpg)
